Den nye teknologien

TRAWL 2.0 er unikt da den går rett på rotårsaken til problemet: Trålmetodikken. Kjernen i det nye fangsthåndterings-systemet er bruk av styrt aktivt utstyr i logistikken fra båt til trål, dette muliggjør henting av fangst fra trålen uten å avbryte trålingen. Målet er en jevnere strøm av råstoff mellom trål og fartøy (Inntil 7 tonn per time), hvor man i dag tar opp store batcher (15-30 tonn) ca. 4-6 ganger i døgnet. Fordelene  er åpenbare. 

​

• Kontinuerlig henting av mindre batcher (ca. 5-7 tonn) motvirker klemskader på fisken i trålposen.

• Skånsom pumping av fisk om bord eliminerer skadene som fisken får når trålen ellers dras opp slipen.

• Mellomagring i vannfylt mottak jevner ut råvaretilgangen, og gir sprell levende fisk ved bedøving og slakting.

• Vesentlig mer flyt i råvaretilgangen bidrar også til forbedret prosessflyt ombord (flaskehalser fjernes).  

​

Implikasjoner

TRAWL 2.0 søker å bevare kvaliteten på fisken fra fangstøyeblikket til den er ferdig prosessert. Endringene gir imidlertid andre positive ringvirkninger for næringen, når prosessflyten forbedres. 

​

Bærekraft og effektivitet

Trawl 2.0 muliggjør mer kontinuerlig tråling enn dagens metodikk. Hvor man i dag tråler effektivt i 14-19 timer i døgnet, så kan dette utvides til opp mot 24 timer i døgnet når trålen ikke lenger må opp for å få fangsten om bord. Hvor en tråler i dag bruker mellom 320-330 dager på å fiske opp kvotene sine, kan samme jobb kanskje gjøres unna på ca. 260-270 dager i nær fremtid. Dette innebærer en effektivitetsøkning på ca. 15-20%, og en betydelig reduksjon i CO2 per kilo fanget fisk (bunkersforbruk).

​​

Nytt benchmark for kvalitet

Mye ressurser er brukt på kvalitetsproblemene forbundet med tradisjonell tråling. Status på dette kvalitetsarbeidet er behørig dokumentert, (Nofima, 2014) og viser at lite gjøres med rotårsaken til problement; selve fangstmetoden. Rapportens klareste anbefaling er å ta opp trålen hyppigere før fangsten blir skadet. Dagens oppetid på 17-19 timer blir da redusert ytterligere, og CO2-regnskapet og fangsteffetiviteten forverres. TRAWL 2.0 løser derimot problemet med å hente fisken før den skades, samtidig som man utvider tauetiden per døgn.  Målet er å fjerne kvalitetstapet som beskrevet lenger oppe, og således etablere et nytt benchmark for superior kvalitet på fisken. Med målrettet markedsbearbeiding bør næringen få høyere priser på varene sine, og dermed øke norske eksportinntekter.

​

Flytetrål

Flytetrål er et annet redskap som blir mer aktuelt når fokuset på bunnhabitatene øker. Med flytetrål kan man trolig ta mye av samme fangsten uten å påføre bunnen skader. Redskapen er imidlertid mer krevende og kompleks å sette ut enn en bunntrål, og det byr på en utfordring når trålen skal opp mange ganger i døgnet. I TRAWL 2.0  tømmer en flytetrålen under tråling, og eliminerer langt på vei de nevnte utfordringene fordi bruket bare skal opp ca. 10-20% av opprinnelig frekvens. Dette gjør fisket mer effektivt, lønnsomt og bærekraftig.

​

Større verdiskapning ombord

Dagens moderne trålere er bygget for å kunne prosessere 30-40 tonn fisk raskest mulig, i løpet av noen få intensive timer. Kan råvareflyten jevnes ut til ca. 5-7 tonn hver time, vil en tradisjonell tråler få overkapasitet ombord.

Når TRAWL 2.0 viser seg driftsikkert over tid,  tror vi på en nedskalering av dagens fabrikker ombord. Dette frigir areal, og muliggjør mer foredling ombord (F.eks. filetering). I dag fraktes mye av fisken fra norske trålere til Kina hvor den tines, bearbeides og fryses inn igjen, før den sendes ut på markedet i Europa.

​

Effektiv og mer miljøvennlig partråling

Ved partråling  taues trålen(e) fremover mellom to trålere som beveger seg parallelt. I stedet for tråldører som åpner trålen, så er det avstanden mellom trålerne som står for åpningen. Driftsformen har sine fordeler i form av lavere bunkersforbruk per kg fanget fisk, pga lavere hastighet og mindre tauemotstand. I tillegg blir det mindre skader på bunnhabitatene. En sentral årsak til at partråling ikke har vunnet mer terreng, er nok at det er krevende å dra opp bruket mange ganger i døgnet, og at bruket må håndteres av to ulike trålerne. Samarbeidet med makker-båten må være godt for at driften skal bli effektiv. Med TRAWL 2.0 kan mye endre seg: Trålen skal skjeldnere opp enn før, fangsten hentes uten avbrudd i tråloperasjonen, makkerbåten blir etter hvert en mindre fjernstyrt drone, og trålbruket håndteres utelukkende av hovedtråleren. Dette åpner opp for hypereffektiv og kostnads-besparende tråling, og styrer trålingen inn på en mer bærekraftig kurs.

​

"Øyner på dypet"

Bruk av slept aktivt styrt utstyr bak båten gir oss høyhastighets internettforbindelse på dypet. Dette gjør det mulig å live-streame fra selve fangst-operasjonen, samt overføre store mengder data fra havdypet. Kraftig forbedring av beslutningsstøtte er bare en av mange fordeler som kan høstes, når man kan følge med på fangstoperasjonen i sanntid. Vi tror at trålbruket blir mindre belastende på havbunnen når man enklere kan gjøre justeringer underveis i operasjonen. I tillegg kan systemet bli et viktig virkemiddel i arbeidet med å redusere bifangst. Videre tror vi at dette kan være starten på en digitalisering av havrommet som vil komme. Med slept aktivt utstyr som kommunikasjonshub, så kan IoT (Internet of Things) være en realitet i nær framtid. Spiller trålnæringen og myndighetene på lag, vil fremtidens ressursforvaltning bli enda mer transparent og bærekraftig enn den er i dag.​

​

Levendefangst

Myndighetene lanserte for få år siden (Nærings- og Fiskeridepartementet, 2014) en langsiktig strategi for hvordan man skal jobbe for å øke andelen levendefanget fisk, og på den måten bidra til høyere verdiskapning.  Satsingen skal skje i samarbeid med næringen. Fisken skal føres til land og lagres i merder før videre slakting og prosessering. Målet er mellom annet å oppnå en jevnere strøm av fisk ut i markedet for å oppnå en gunstigere prisdannelse for tilbyderne enn i dag. Næringen har satt seg et langsiktig mål om opptak av 30 000 tonn torsk per år, eller ca. 6-7% av totalkvoten (Total torskekvote i 2013 var på 470 000 tonn). I 2013 var det reelle opptaket av levendefanget torsk på 2000 tonn, så man har en vei å gå. I praksis er det kystfiskeflåten som driver med levendefangst. Vi håper at TRAWL 2.0 kan mobilisere havfiskeflåten og åpne for et fiskeri med større geografisk nedslagsfelt og volum enn i dag. Dette gjør den uttalte målsetningen vesentlig mer realistisk.  

 

Dette er også en konstellasjon vi ser for oss i utviklingsland hvor man i dag bare fisker med mindre fartøyer helt inne ved kysten, og hvor landene i regionen går glipp av mulighetene som ligger lenger til havs. Kan fisk som ellers er utilgjengelig føres til land, lagres og prosesseres lokalt, så kan det gi muligheter til vekst- og utvikling som ikke finnes der i dag. Det vil imidlertid kreve vilje og kapital fra industrialiserte land, samt aktiv tilrettelegging fra regionale myndigheter for å muliggjøre dette. 

​

HMS

Trålfiskeri er et tungt og risikofylt yrke hvor mannskapet tilbringer mye tid på tråldekk i all slags vær. Selv om næringen er opptatt av sikkerhet, og forebygger etter beste evne,  så skjer det ulykker. I tillegg viser forskning (Sintef, 2018) at fiskere er mer utsatt enn andre yrkesutøvere for slitasjeskader over tid. Med TRAWL 2.0 vil trålbruket kunne står ute i opptil flere døgn, slik endres mannskapets forhold seg vesentlig. Reduksjon i dekkstid kommer fort opp i ca. 70-80%.

​

Marked

TRAWL 2.0 retter seg mot den globale flåten av hekktrålere. Vi har kartlagt over 650 trålere verden over, og identifisert 350-400 av disse som potensielle brukere av utstyret. Samlet bruttotonnasje er på ca. 1,6 millioner tonn. 

​

Vi tror dette markedet vil øke i fremtiden. De siste 20 årene har trenden vært at mindre fartøyer fra underskogen av små og mellomstore skip, konsolideres opp i færre og større enheter. Dette skjer både i Norge og internasjonalt, så vi forventer at den samlede flåten om få år utgjør mellom 800-1000 skip. Selv om mange av disse av ulike årsaker aldri vil ta i bruk TRAWL 2.0, så har resten av markedet et omsetningspotensiale på 20-25 milliarder kroner (nysalg og ettermarked) de neste 20 årene.