TRAWL 2.0 - Bærekraft og teknologi, hånd i hånd.

  • LinkedIn Social Icon
  • c-facebook

TRAWL 2.0 er visjonen om:

Redusert miljøavtrykk

Dagens CO2 per kg fangst er uønsket høy, og fiskeriet påvirker bunnhabitater.

I tillegg kommer mikroplast fra bruket.

Økt kvalitet på fangst

I dag påføres fisken uopprettelige skader som forringer kvalitet og inntjening.

Økt effektivitet

Dagens fangstoperasjon er suboptimal pga. trålingen avbrytes når fangsten tas opp.

Redusert bifangstproblematikk

Selv med forbedrede metoder, tas det i dag fortsatt en del bifangst.

Forbedret HMS

Fiskeryrket er hardt og manuelt, med forhøyet risiko for ulykker og slitasjeskader.

Mer stabil lønnsomhet

Redusert bunkersforbruk med nye metoder gjør lønnsomheten mer robust. 

Mer verdiskapning om bord

Høye driftskostnader og manglende kapasitet om bord, gjør at mye av videre-

foredlingen flyttes på land og ut av Norge; i hovedsak til Kina.

Kvalitetsproblemet

Næringen, utstyrsindustrien og forskningsmiljøet har brukt store ressurser på kvalitetsutfordringene uten helt å lykkes. Dette skyldes at fokuset rettes mot symptomene fremfor de tre rotårsakene til kvalitetsproblemene:

 

  • Fisken blir stående for lenge i trålen

Den pådrar seg klemskader i takt med at trålen fylles opp.

  • Når trålen tas opp, dras den tørr opp slipen på tråleren

Fisken får ytterligere klemskader.

  • Fisken mellomlagres tørr i mottaksbinge før den prosesseres

Mye av fisken dør før prosessering og det hindrer skikkelig utblødning. 

Mye bra er gjort for å forbedre prosesseringen ombord, men felles for de fleste tiltakene er at de settes inn etter at kvalitetstapet er et faktum. Man forsøker å reparere skadene fremfor å forebygge at de oppstår i utgangspunktet.

STØ TECHNOLOGY kaller dette motsetningsforholdet for Kvalitetsparadokset:

Kvalitetsparadokset; selv om kvalitetstapet påføres fisken enten under selve trålingen, haling opp slipen eller under lagring før prosessering, rettes de fleste av mottiltakene seg mot prosesseringen om bord. Store ressurser brukes mao på å behandle symptomer fremfor å løse  selve rotårsakene til problemet. Bildet viser en full trålpose på dekk etter haling opp slipen (Foto: Pål A. Roaldsnes)

Den nye teknologien

TRAWL 2.0 er unikt da den går rett på rotårsaken til problemet: Trålmetodikken. Kjernen i det nye fangsthåndterings-systemet er undervannsfarkosten "Humla" som er en TAUV (Towed Autonomous Underwater Vehicle). Denne beveger seg autonomt mellom skip og trål, og henter fangst fra trålen uten å avbryte trålingen. Målet er en jevnere strøm av råstoff mellom trål og fartøy (Inntil 7 tonn per time), hvor man i dag tar opp store batcher (15-30 tonn) ca. 4-6 ganger i døgnet. Fordelene  er åpenbare. 

  • Kontinuerlig henting av mindre batcher (ca. 5-7 tonn) motvirker klemskader på fisken i trålposen.

  • Skånsom pumping av fisk om bord eliminerer skadene som fisken får når trålen ellers dras opp slipen.

  • Mellomagring i vannfylt mottak jevner ut råvaretilgangen, og gir sprell levende fisk ved bedøving og slakting.

  • Vesentlig mer flyt i råvaretilgangen bidrar også til forbedret prosessflyt ombord (flaskehalser fjernes).  

Implikasjoner

TRAWL 2.0 søker å bevare kvaliteten på fisken fra fangstøyeblikket til den er ferdig prosessert. Endringene gir imidlertid andre positive ringvirkninger for næringen, når prosessflyten forbedres. 

Bærekraft og effektivitet

"Humla" muliggjør mer kontinuerlig tråling enn dagens metodikk. Hvor man i dag tråler effektivt i 14-19 timer i døgnet, så kan dette utvides til opp mot 24 timer i døgnet når trålen ikke lenger må opp for å få fangsten om bord. Hvor en tråler i dag bruker mellom 320-330 dager på å fiske opp kvotene sine, kan samme jobb kanskje gjøres unna på ca. 260-270 dager i nær fremtid. Dette innebærer en effektivitetsøkning på ca. 15-20%, og en betydelig reduksjon i CO2 per kilo fanget fisk (bunkersforbruk).

Nytt benchmark for kvalitet

Mye ressurser er brukt på kvalitetsproblemene forbundet med tradisjonell tråling. Status på dette kvalitetsarbeidet er behørig dokumentert, (Nofima, 2014) og viser at lite gjøres med rotårsaken til problement; selve fangstmetoden. Rapportens klareste anbefaling er å ta opp trålen hyppigere før fangsten blir skadet. Dagens oppetid på 17-19 timer blir da redusert ytterligere, og CO2-regnskapet og fangsteffetiviteten forverres. Humla løser derimot problemet med å hente fisken før den skades, samtidig som man utvider tauetiden per døgn.  Målet er å fjerne kvalitetstapet som beskrevet lenger oppe, og således etablere et nytt benchmark for superior kvalitet på fisken. Med målrettet markedsbearbeiding bør næringen få høyere priser på varene sine, og dermed øke norske eksportinntekter.

Flytetrål

Flytetrål er et annet redskap som blir mer aktuelt når fokuset på bunnhabitatene øker. Med flytetrål kan man trolig ta mye av samme fangsten uten å påføre bunnen skader. Redskapen er imidlertid mer krevende og kompleks å sette ut enn en bunntrål, og det byr på en utfordring når trålen skal opp mange ganger i døgnet. Når Humla i fremtiden tømmer flytetrålen, så eliminerer man langt på vei de nevnte utfordringene fordi bruket bare skal opp ca. 10-20% av opprinnelig frekvens. Dette gjør fisket mer effektivt, lønnsomt og bærekraftig.

Større verdiskapning ombord

Dagens moderne trålere er bygget for å ta unna 30-40 tonn fisk raskest mulig, i løpet av noen få timer med intensiv prosessering. Kan råvareflyten jevnes ut til ca. 5-7 tonn hver time, vil en tradisjonell tråler få overkapasitet ombord. Når TRAWL 2.0 viser seg driftsikkert over tid,  tror vi på en nedskalering av dagens fabrikker ombord. Dette frigir areal, og muliggjør mer foredling ombord (F.eks. filetering). I dag fraktes mye av fisken fra norske trålere til Kina hvor den tines, bearbeides og fryses inn igjen, før den sendes ut på markedet i Europa.

Effektiv og mer miljøvennlig partråling

Ved partråling  taues trålen(e) fremover mellom to trålere som beveger seg parallelt. I stedet for tråldører som åpner trålen, så er det avstanden mellom trålerne som står for åpningen. Driftsformen har sine fordeler i form av lavere bunkersforbruk per kg fanget fisk, pga lavere hastighet og mindre tauemotstand. I tillegg blir det mindre skader på bunnhabitatene. En sentral årsak til at partråling ikke har vunnet mer terreng, er nok at det er krevende å dra opp bruket mange ganger i døgnet, og at bruket må håndteres av to ulike trålerne. Samarbeidet med makker-båten må være godt for at driften skal bli effektiv. Når Humla blir operativ kan mye endre seg: Trålen skal skjeldnere opp enn før, fangsten hentes uten avbrudd i tråloperasjonen, makkerbåten blir etter hvert en mindre fjernstyrt drone, og trålbruket håndteres utelukkende av hovedtråleren. Dette åpner opp for hypereffektiv og kostnads-besparende tråling, og styrer trålingen inn på en mer bærekraftig kurs.

"Øyner på dypet"

Humla vil gi oss høyhastighets internettforbindelse på dypet. Dette gjør det mulig å live-streame fra selve fangst-operasjonen, samt overføre store mengder data fra havdypet. Kraftig forbedring av beslutningsstøtte er bare en av mange fordeler som kan høstes, når man kan følge med på fangstoperasjonen i sanntid. Vi tror at trålbruket blir mindre belastende på havbunnen når man enklere kan gjøre justeringer underveis i operasjonen. I tillegg kan systemet bli et viktig virkemiddel i arbeidet med å redusere bifangst. Videre tror vi at dette kan være starten på en digitalisering av havrommet som vil komme. Med Humla som kommunikasjonshub, så kan IoT (Internet of Things) være en realitet i nær framtid. Spiller trålnæringen og myndighetene på lag, vil fremtidens ressursforvaltning bli enda mer transparent og bærekraftig enn den er i dag.

Levendefangst

Myndighetene lanserte for få år siden (Nærings- og Fiskeridepartementet, 2014) en langsiktig strategi for hvordan man skal jobbe for å øke andelen levendefanget fisk, og på den måten bidra til høyere verdiskapning.  Satsingen skal skje i samarbeid med næringen. Fisken skal føres til land og lagres i merder før videre slakting og prosessering. Målet er mellom annet å oppnå en jevnere strøm av fisk ut i markedet for å oppnå en gunstigere prisdannelse for tilbyderne enn i dag. Næringen har satt seg et langsiktig mål om opptak av 30 000 tonn torsk per år, eller ca. 6-7% av totalkvoten (Total torskekvote i 2013 var på 470 000 tonn). I 2013 var det reelle opptaket av levendefanget torsk på 2000 tonn, så man har en vei å gå. I praksis er det kystfiskeflåten som driver med levendefangst. Vi håper at Humla kan mobilisere havfiskeflåten og åpne for et fiskeri med større geografisk nedslagsfelt og volum enn i dag. Dette gjør den uttalte målsetningen vesentlig mer realistisk.  

 

Dette er også en konstellasjon vi ser for oss i utviklingsland hvor man i dag bare fisker med mindre fartøyer helt inne ved kysten, og hvor landene i regionen går glipp av mulighetene som ligger lenger til havs. Kan fisk som ellers er utilgjengelig føres til land, lagres og prosesseres lokalt, så kan det gi muligheter til vekst- og utvikling som ikke finnes der i dag. Det vil imidlertid kreve vilje og kapital fra industrialiserte land, samt aktiv tilrettelegging fra regionale myndigheter for å muliggjøre dette. 

HMS

Trålfiskeri er et tungt og risikofylt yrke hvor manskapet tilbringer mye tid på tråldekk i all slags vær. Selv om næringen er opptatt av sikkerhet, og forebygger etter beste evne,  så skjer det ulykker. I tillegg viser forskning (Sintef, 2018) at fiskere er mer utsatt enn andre yrkesutøvere for slitasjeskader over tid. Når Humla blir operativ og trålbruket står ute i opptil flere døgn,  endres mannskapets forhold seg vesentlig. Reduksjon i dekkstid kommer fort opp i ca. 70-80%.

Marked

TRAWL 2.0 retter seg mot den globale flåten av hekktrålere fra 50 meter og 1500 bruttotonn og oppover. Vi har kartlagt over 650 trålere verden over, og identifisert 350-400 av disse som potensielle brukere av utstyret. Samlet bruttotonnasje er på ca. 1,6 millioner tonn. 

Vi tror dette markedet vil øke i fremtiden. De siste 20 årene har trenden vært at mindre fartøyer fra underskogen av små og mellomstore skip, konsolideres opp i færre og større enheter. Dette skjer både i Norge og internasjonalt, så vi forventer at den samlede flåten om få år utgjør mellom 800-1000 skip. Selv om mange av disse av ulike årsaker aldri vil få Humla ombord, så har resten av markedet et omsetningspotensiale på 20-25 milliarder kroner (nysalg og ettermarked) de neste 20 årene.

Gjennomsnittsalder; alderen på de kartlagte skipene i den globale trålerflåten er høy, og omfattende fornyelser er på gang i en rekke land. Det er verdt å merke seg at Russland søker til Vesten når nye fartøykonsepter skal utvikles.

Trålflåten sortert etter land; på toppen av flåtelisten finner man Russland som har ca 40% av den kartlagte flåten. En betydelig andel av disse skipene stammer fra de store flåteprogrammene fra Sovjet-tiden, som begynner å bli klare for utfasing.  

 

Referanseliste

Nofima (2014). Implementering av teknologi for optimal kvalitet i fremtidens prosesslinje på trålere "OPTIPRO" - Fase 1. Nofima Sjømatindustri. https://nofima.no/pub/1170877/  (Følg lenke nederst på siden)

Sintef (2018). Arbeidsmiljø og helse i fiskeflåten.

https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2492015

Nærings- og Fiskeridepartementet (2014). Strategi for levendelagring av fiskhttps://www.regjeringen.no/contentassets/e7e4ea920fc848bab7d71ce3b5a03118/strategilevendelagringfisk100614.pdf